Under måneskinnets regn av sølv
ble det født en liten møll
I hjertet av et tornekratt
i sommerfuglenes skog, en natt
Den håpefulle, lille sjel
skulle skjebnen snart forandre
Den var ikke vakker - ikke hel
den var ikke som de andre!
Purpur, rødt og himmelblått
det svøp den bar var askegrått!
Sommerfuglene var kledt i gull
møllens drakt var sne og muld
Dens ytre drakt vakte dyp forakt
vi er bedre enn deg, la det være sagt!
Heslig og fælt er ditt vingestøv -
du er høst, du er død, du er vissent løv!
Soldugget er vårt - du er for stygg
du må drikke av stjernebrygg!
Fly under månen, fly under sølv!
For ut i natten forviser man møll!
Forstå det du, eller den som kan
slik er det for møll, slik er det for mann
tåpene ler, ignorantene snakker
og livet gir mer til den som er vakker..
Et tungt lodd å bære, det er visst -
alltid i livet kom møllen sist.
Sjelden snakket noen til den lille
skjønt mye blir jo sagt - i det stille..
Men så fikk den høre en midtsommerskveld
det finner jo andre møll som deg selv!
Se lyset som skimrer i det fjerne -
de holder til på en vakker stjerne!
Den lille møllen fyltes av glede -
og tok til vingen på stedet!
Etter mange tunge timer var den fremme
- endelig ett sted som var hjemme!
Den landet - og tok fyr med det samme
lyset den hadde sett var en flamme!
Møllen brant opp - og døde alene
verden gir mest til dem som er pene..
-Nemi #75
ENDELIG
for 11 år siden