such a snob...but such a supergirl

Idag har jeg sett love actually...en aldeles nydelig film, jeg kan gråte i bøtter og spann over den. Mest fordi jeg synes det er så vakre historier der! Så mange mennesker, og så mye kjærlighet... etter en sånn film blir jeg sittende og lure på om jeg får oppleve så betingelsesløs kjærlighet? Å virkelig ønske å gå gjennom ild og vann for en man elsker, uten å vite hva man får tilbake? Jeg vet ikke...det eneste jeg vet er at jeg aldri finner noen som er bra nok. Jeg finner aldri noen som er verdt det...og som synes jeg er verdt det tilbake. Men som mormor sier; Du skal se det dukker opp den eneste rette for deg også. Så er det vel bare å tro på det da...

Enough. Enough now.

Man blir jammen sentimental av kjærlighetsfilmer.