forelskelse

Jeg kunne ønske jeg var forelska i noen jeg.

Sånn skikkelig vondt-i-magen-forelska...sånn lyst-til-å-bare-være-sammen-med-han-forelska...sånn uansett-hva-han-gjør-eller-sier-er-han-fantastisk-forelska... bare forelska rett og slett.

Men det er jeg ikke. Og det er litt trist merker jeg... det er snart vår, mindre klær og mere sol :D


Lurer på om evnen til å bli forelska blir mindre og mindre når man blir gammel? At kanskje mine tre forelskelser som 12, 16 og 22 år er de forelskelsene jeg kommer til å få oppleve i livet, og at jeg ikke kommer til å oppleve noe så intenst mer?

Jeg vet iallefall at jeg har prøvd å lure meg selv noen ganger. For da har det vært jeg-må-vel-finne-på-noe-med-han-siden-jeg-er-forelska...og herregud-så-teit-han-er-men-jeg-må-vel-bare-smile-og-høre-på-hva-han-sier-
uansett-siden-jeg-er-forelska...
men sånt fungerer ikke. Ikke for meg...




Sjokolade er lykken
Lykken sitter i hjertet
Hjertet er av sjokolade
Ett til meg og ett til deg
Alle hjerter gleder seg
Søte biter til en venn
Fordi lykken vokser når vi deler den