Det er så vondt for den som elsker å gå ved siden av den som bare er glad i.

Jeg er i oppløsning om dagen...føles som alt og alle forsvinner ut av livet mitt, sakte men sikkert. Og jeg står igjen - alene. Alt skjer for alle andre, mens mitt liv står stille. Helt stille...

Og det er ganske trist.

Det er dumt å ha triste tanker. Da blir hele verden trist.



Trenger noen som kan tørke bort tårene mine, gi meg en klem og si at alt kommer til å ordne seg...til slutt.