litt av hvert!

Jeg har fått meg varmepumpe...en snedig liten sak som bråker langt mindre enn forventet. Også så kjekk da gitt! Et trykk, og hele huset er varmt - hele tiden! For meg som har hatt stuetemperatur varierende fra 2 til 30 grader, så ser jeg fram til et mer forutsigbart inneklima. Det eneste jeg synes er dumt med dette lille vidunderet, er at det følger med en særdeles stygg stor boks utenfor...men jeg vurderer å la det være greit, siden det faktisk er den store stygge boksen som produserer all den deilige inneluften jeg får.

Jeg har da, som sikkert noen har fått med seg, fått to nye familiemedlemmer. To søte små pusejenter har flyttet inn sammen med meg og storepus, og selv om storepus ikke var heeelt fornøyd i begynnelsen, så er han langt mer positiv nå. Jeg har faktisk tatt han i å vaske de små litt, men det er bare når han tror jeg ikke ser - han vil nemlig ikke vise meg at han synes det er greit å ha fått to nye beboere i huset! De har fått to flotte navn: Ruffa, som Tina har bestemt, og Kantarell, som Terese har bestemt.
Her er de altså, Kantarell til venstre, Ruffa til høyre;

Igår hadde mormor 85-årslag. En hyggelig familiesamling med ikke mindre enn 47 gjester! Det ble avholdt på jobben min, og var koselig. Underholdning var det også, en intimkonsert med Louis Jacoby. Jeg liker Louis - han har fine tekster!
Og spesielt liker jeg denne - HVERDAG;

Når en morragretten unge
slår seg vrang og rekker tunge
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes
og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små.

Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet,
da er det for sent å vite
det er du som gjør din dag og tinning grå.


Når skrikinga og skrålet
blir litt mer enn du kan tåle,
og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve
midt i hverdagen og strevet,
og tålmodigheten din har satt sin strek...


Så husk at denne dag må du ta vare på,

den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet,
da er det for sent å vite
det er du som gjør din dag og tinning grå.

(Du er)kysten som de engang seiler fra.
Si meg hvem er stor og hvem er liten da
når fremtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.

Når lørda'n blir til sønda',
du ber en stille bønn da
om at unga ikke våkner klokka fem.
Men Vårherre kan'ke love
at du skal kunne sove
når to små kommer inn med morraklem.

Så husk at denne dag må du ta vare på,

den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet,
da er det for sent å vite
det er du som gjør din dag og tinning grå.